Setesdalen

Jeg skriver, tegner og googler omkring Riksvei 9-prosjektet "Bury Folklore Brides" og fikk lyst til å dele litt. Jeg ble veldig interessert i denne sangeren og vil dele en av hennes. Likte veldig godt tittelen "Brurehesten". En hest som fra mytologien var kjent for å ta mennesker med fra en verden til en annen. Under denne har jeg lagt ved en link fra en blogg som jeg synes var fin å lese. 

Men så sent som på 60-tallet var det helt annerledes forteller Leonard. Bestemora mi fikk på seg en vanlig kjole en eneste gang i livet. Da svor hun at slikt ville hun ikke ha på igjen. Det var «verste drakta» hun fått på seg sa hun. Folk gikk i bunad, i alle fall kvinnene. Og før krigen var det vanlige at alle gikk i bunad som hverdagstøy.

-Det høres både flott og upraktisk ut?

-Snarere tvert i mot! Det var jo det tøyet folk lagde sjøl. Det var en forutsetning det, at man kunne være sjølberga på tøy. Men at man bar så forseggjorte drakter til hverdags var jo samtidig spesielt. Det er vel bare samene som har en drakt som minner i så måte. Og det var jo blant annet dette som blendet forskerne som kom hit utpå 1800-tallet. Bare tenk å komme til en dal der bonden arbeider i jorda med bunad! Det er ikke rart Eilert Sundt ble begeistret.



......
”Setesdalsmusikken er dramatisk, den er mørkere og mer mystisk enn andre steder i Norge. Den har røtter tilbake i en tid vi ikke kjenner lenger, og den taler om dype menneskelige ting. Det er jo slik her at folk er stillfarne, så det å utrykke seg knapt og presist har alltid vært et ideal. Musikken er som et Haiku dikt; en sier uendelig mye med bare noen få ord eller toner. Ja, for spelemannen er jo en forteller, en forteller i en stamme.
— https://lysvaag.wordpress.com/2012/09/17/setesdalen/
Source: https://lysvaag.wordpress.com/2012/09/17/s...