Januar. Jeg synes ofte ordet og opplevelsen av Januar gir smaken av ny start, det er nytt år og forventinger. Det er også måneden min yngste sønn er født, så jeg elsker denne. Sånn personlig. Jeg blir alltid flink til å trene, spiser skikkelig sunt og prøver å være mye ute. Jeg tenker også at det nesten starter et nytt kapittel. I denne merkelig boka om livet. Så jeg lurer oppriktig hvordan det vil se ut i desember, mot slutten av året.
På mange måter er det også den måneden som ofte er skikkelig tung for frilansere, som meg selv. Jobbmessig er det ganske hardt. Søknader må leveres og det føles som om man starter helt på nytt. Jeg kjenner igjen alle disse tingene, periodene med oppstart, ideer som skal omsettes og usikkerheten. Det er dramaturgien i kunstlivet. Det har vært litt sånn hvert eneste år siden jeg startet. Og det er et helt barne-og ungdomsliv siden. Snart 18 år!! Jeg var ferdig utdannet i Fredrikstad i 2001, det føles slettes ikke så lenge siden. Men i min forrige søknad, som jeg nettopp har levert, måtte jeg også hengi meg til å oppdatere cv-en. De ville ha en fullverdig en og da ble det ganske tydelig at jeg har gjort en del. Fra lange turneer i Nord- Norge, dukketeater—serie for NRK, åpning av forskjellige museer og festivaler, regi for institusjonsteateret og alle stedene jeg har iscenesatt. Det er egentlig ikke rart tiden flyr!
Da jeg skrev overskriften på dette innlegget, var det fordi jeg ville skrive litt om det. «Hverdagen». Jeg tenkte kanskje jeg kunne inspirere dere litt også. Da jeg leverte den siste søknaden nå nettopp, fikk jeg ei bok i gave. Søknaden er av det skikkelig omfattende slaget. Et stort prosjekt, hvor jeg kontaktet fantastiske folk jeg vil jobbe med, laget fremdriftplaner og intensjonsavtaler, og ikke minst samlet dokumentasjon over det jeg har gjort til nå. Det var skikkelig krevende og altoppslukende. Da jeg leverte, sov jeg ett døgn etterpå. Og våknet da til denne gaven! Ei bok om fermentering av Gry Hammer. Hehe. Den skulle fungere som ei flaske med Champagne. Og det har den faktisk gjort! Jeg hadde googlet litt om fermentering, og snakket litt om det. Om vannkefir, kombucha og melkesyregjæring. Surdeig har jeg heller aldri prøvd meg på. Boken falt så i smak. Jeg leste og leste. Så begynte jeg med å sylte rødløk, siden jeg hadde det i kjøleskapet. Jeg hadde også gulerøtter og ingefær, og syltet dette også. Lot det stå på kjøkkenbenken i flere dager. Så kjøpte jeg inn deilig økologisk speltmel og rosiner, og satte min første surdeigstarter. Elsker hvordan det står at man må mate deigen.. hehe. Så blir man litt sånn at en sjekker hvordan det går med disse tingene som står på benken og godgjør seg. Surdeigstarteren min har gitt oss fire brød til nå! To av disse smakte skikkelig surt og pyton, da jeg tenkte de ble bedre jo lenger de stod.. Det ble de altså ikke. Det siste brødet jeg har laget (uten at det har minsket av surdeistarteren. Den kommer til å vare evig om jeg husker dette med å mate den..:-) stod bare å hevet i seks timer. Og er nok det beste brødet til nå. Jeg har også laget min første Jun- te. Det smaker helt vidunderlig og inneholder masse gode bakterier for mage og tarm! Yes! Kanskje jeg kan legge ut noen av oppskriftene jeg bruker underveis her, så kan dere prøve ut?
Siden jeg ikke har noen bilder av dette utrolig laboriatoriet som er begynt å innta kjøkkenet, deler jeg heller et nydelig bilde av kattungene våre.. De skal snart gis bort, og vi gruer oss skikkelig!
