Eddik og Havregrøt

For litt over ett år siden, det blir vel egentlig senhøsten for ett og et halvt år siden, da tråkket jeg på en lego. Jeg gikk barbeint og løp ut og inn, det var en deilig periode med mye sol og varme. Jeg hadde også nettopp startet med å regissere “Poteter har ingen vinger” på Kilden og alt var digg. Så tråkket jeg på denne legoen da.. Helt uskyldig ting igrunnen, bare denne gangen var jeg barbeint og fikk en liten rift i huden. Det blødde ikke, men det var så irriterende. Jeg pleier ikke bry meg så mye om slike rifter og dagen fortsatte i sitt tempo. Husker jeg tenkte samme kveld at jeg må få tak i et gnagsårplaster, fordi de nye skoene er litt vonde.. Det var jo ikke det som var årsaken.

Da jeg våknet dagen etterpå satte jeg beina i gulvet for å gå inn på badet og så føyk jeg i været. Det var helt absurd vondt å trå på foten. Jeg kastet meg bakover i senga og hevet beinet for å se hva som var årsaken, og der fikk jeg se den ekleste røde stripen.. Sånn stripe du helst ikke vil se på din egen kropp. Mens jeg så på den, var det til og med som om den steg høyere og høyere over ankelen og oppover beinet. Jeg tror jeg hylte! Og så så jeg på klokken.. En time til legesenteret åpnet.. Jeg forstod det var blodforgiftning. Satte beinet i grønnsåpe og bant et tau rundt ankelen. Kom meg etterhvert til legen og fikk medisiner.

Så gikk det noen dager og så plutselig kom jeg meg ikke opp av senga. Det var som om det var fullstendig stopp i maskineriet. Noe var galt. Jeg orket egentlig ikke å sjekke hva det kunne være, ville bare sove. Heldigvis hadde jeg forpliktelser med forestillingen som jeg også brant så for. Så jeg fikk ringt legen og fikk en sjekk med en gang. Jeg hadde fått den sterkeste antibiotikaen og legen min var litt sjokket. (jeg hadde en vikarlege da jeg fikk forgiftningen) Hun sa at denne antibiotikaen slår jo ut menn med vekt det dobbelte av meg! Måtte ta fri fra jobben og legge meg, drikke mye farris og vann. Og så få i meg noen styrkende bakterier. Fader, så sur jeg var. Også litt fortvila, fordi det var jo en skremmende rød stripe uka før.

Uansett, dette var min lille forhistorie på den store interessen for gode bakterier. Jeg har kjøpt glass med melkesyrebakterier fra helsekosten og det har faktisk hjulpet. Jeg har hvertfall holdt meg ganske frisk. Så da jeg fikk boken jeg fortalte om tidligere, om Fermentering av Gry Hammer, var det som om det gikk et lite lys opp for meg. Selvfølgelig. Jeg behøver ikke bare kjøpe disse dyre tablettene, jeg kan jo gjøre noe selv! Jeg har nettopp startet. Og det er ikke sikkert fermentering av ulike grønnsaker og drikke er noe, men det føles veldig riktig.

En god start på dagen jeg har hatt noen dager nå, er å gjøre klar en tallerken med havregryn før jeg legger meg. Jeg bruker økologiske. Legger så mye jeg vil ha i ei skål, heller vann over og ei skje med epleeddik over det igjen. Så står det over natten og dagen etter varmer jeg det i gryta. Så har jeg honning og smør på. Det er skikkelig godt. Mye bedre enn vanlig havregrøt. Den er syrlig og setter igang kroppen. Det kan jeg anbefale! Jeg er også spent på vannkefiren min som står og godgjør seg på kjøkkenbenken. Akkurat nå ser jeg over på tre glass med “levende” væske, rosiner som fyker opp og ned og en glassmanetaktig sak som godgjør te og honning.

Nå: utstillingsåpning av Ann Cathrin November Høibo på SKMU!

God helg!