Tekst jeg lagde til “Exit Dreamland”. En tredelt performance som skjedde ved Vestfossen Arena for Samtidsdans, åpning av Coda Dance festival og Elvelangs ved Akerselva. Kunstnerisk Produsent var Ella Fiskum Danz . Det var et eventyr å være med på. Se gjerne mer om prosjektet på disse bloggene:

www.murderindreamland.blogspot.no

www.dreamlandccc.blogspot.no

Dreamland:

Gjennom natten sover jeg langsomt og husker

den gangen jeg var to og uten tvil

vi hadde hver vår arm kunne styre og seire

gjennom byens lys og farer

elven som rant gjennom ble vår stille lenke

hun kastet seg ut, jeg prøver et minne

stille snur jeg oss mellom trær

teller mine skritt lager små går sakte

bakken lang, holder henne tett

utenpå vakkert hva lurer ved skillet

Inn til harpe ballerina og brud

meg, et rådyr og alt jeg har glemt

setter henne forsiktig stryker langsomt

over kinn pels og lemmer

hårene løsner jeg må være forsiktig

trekker til meg beina, legger hennes til løp

De finner hverandre jeg går i skyggen

det er kaldt og jeg er uten arm

venter i skjul på øyne som åpnes

de løper om kapp for å finne sin plass

hun kaster seg inn og viser dem stillhet

en tungpustet pause, hun blir jaget oppstykket kastet

sorte hender slynger seg langsomt, det puster

gjennom hud inn i flesk

reiser meg glir, alt er sort du er borte

ligger tilbake med sløret jeg husker

bak meg synger bruden i støv

ballerinaen håret klippet, maler sort alt hun ser

Alene mørkt, hører henne rope

legger øyne over øyne, fester en lykt

må finne henne fort

løper barbeint over jordet

sår, stein, kastes blendet i vannet

leter feberhet trår galt, finner fotfeste i foss

forvirret ser jeg henne fastklemt på muren

flagrende ingenting igjen

Vi møtes i et minne og går varsomt tilbake

hun drypper jeg holder klærne tett

Over broen ser jeg gjennom greiner

de står uti elva vakre og brutte

Kaster igjen det jeg har, henne

legger ut mot fallet

der vaker det best

glemmer å tørke, holde henne varm

hun tegner et kart, håper andre kan tyde

Tar tak i flukten den prøver å glippe

gjellene bjeffer og blodet bryter

putter fingrene inn og drar

det er den eneste retning, den stramme

vi svømmer om kapp jeg husker å puste

glemmer bylten med langsom tvilling

grusen logrer seg rundt hennes bein

blonder, det hvite og armen hun har

snegler hun seg gjennom og ut

jeg sitter på rygg og ser hvor vi er

mot nattens brytende slutt

så lenge hun maler sine øyne gjennom mine

holder jeg det ut, at ingen finner oss her.

Blogg