Installation Day

Today I´m so excited. Weŕe gonna move all the stuff in to the museum. Next thursday is the opening day, with performance. Then the exhibition will stay until 30.08.2020. Hope you will come to see!!

There will be 10 live performances during this period, and info about every performance will be posted at Skmuś homepage. My performative installation is supported by the The Norwegian Cultural Council and Kristiansand Municipality.

Welcome!

Plakat.jpg
IMG_4108.jpg

The Absence 2

The Absence 2. (for english, please look further down)

Gjennom natten sover jeg langsomt og husker

den gangen jeg var to og uten tvil. 

Vi hadde hver vår arm, kunne styre og seire 

gjennom byens lys og farer. 

Elven som rant gjennom ble vår stille lenke. 

Hun kastet seg ut, jeg prøver et minne. 

Stille snur jeg oss mellom trær, 

teller skritt, lager små, går sakte. 

Bakken lang, holder henne tett. 

Utenpå vakkert, hva lurer ved skillet?

Inn til ramme, gull og vann. 

Meg, et rådyr og alt jeg har glemt. 

Setter henne forsiktig, stryker langsomt

over kinn, pels og lemmer.

Hårene løsner jeg må være forsiktig

trekker til meg beina, legger hennes til løp.

De finner hverandre, jeg går i skyggen

det er kaldt og jeg er uten arm

venter i skjul på øyne som åpnes

de løper om kapp for å finne sin plass

hun kaster seg inn og viser dem stillhet

en tungpustet pause, hun blir jaget, oppstykket kastet.

Sorte hender slynger seg langsomt, det puster

Gjennom hud inn i flesk

reiser meg, glir, alt er sort, du er borte.

Ligger tilbake med sløret jeg husker

bak meg synger bruden i støv

ballerinaen med håret klippet, maler sort alt hun ser.

Alene mørkt, hører henne rope

legger øyne over øyne, fester en lykt

må finne henne fort

løper barbeint over jordet

sår, stein, kastes blendet i vannet

leter feberhet, trår galt, finner fotfeste i foss

Forvirret ser jeg henne fastklemt på muren

flagrende, ingenting tilbake

Vi møtes i ett minne og går varsomt tilbake

hun drypper, jeg holder klærne tett.

Over broen ser jeg gjennom greiner

de står uti elva vakre og brutte

kaster igjen det jeg har, henne

legger ut mot fallet

der vaker det best

glemmer å tørke, holde henne varm

Hun tegner et kart, håper andre kan tyde

Tar tak i flukten, den prøver å glippe

gjellene bjeffer og blodet bryter

putter fingeren inn og drar

det er den eneste retning, den stramme

vi svømmer om kapp, jeg husker å puste.

Glemmer bylten med langsom tvilling

grusen logrer seg rundt hennes bein

bloder, det hvite og armen hun har

snegler hun seg gjennom og ut

Jeg sitter på rygg og ser hvor vi er

mot nattens brytende slutt

Så lenge hun maler sine øyne gjennom mine

holder jeg det ut, at ingen finner oss her. 

absence.jpg

The Absence 2

Throughout the night I sleep slowly and remember 

the time I was two and without doubt. 

We each had our arm, able to control and triumph 

through the city's lights and dangers. 

The river that ran through became our quiet link. 

She threw herself out, I try a memory.

Quietly I turn ourselves between trees, 

count steps make small, walk slowly. 

The long hill, holding her tight. 

The surface is beautiful, but what is hidden during the separation?

In to the frame, warmth and water. 

Me, a deer and everything I have forgotten. 

Sitting her gently down, stroking slowly

over cheeks, fur and limbs.

The hair is loose, I have to be careful

pulls my legs, puts hers to running.

They find each other, I walk in the shade

it's cold and I'm armless

waiting in the shadow for eyes that open

they race to find their place

she throws herself in and shows them silence

a heavy breathing, she is chased, the piece thrown.

Black hands are slowly twisting, it is breathing

Through skin into bottle

get up, slip, everything is black, you're gone.

Lying back with the veil I remember

Behind me the bride sings in the dust

the ballerina with her hair cut, black paints everything she sees.

Alone dark, hears her shout

puts eyes over eyes, attaches a lantern

must find her fast

running barefoot across the ground

wounds, stone, thrown dazzled into the water

running in fever, tearing wrong, finding a foothold in the waterfall

Confused, I see her clung to the wall

fluttering, nothing left

We meet in one memory and go back carefully

she drips, I keep my clothes tight.

Over the bridge I look through branches

they stand out in the river, beautiful and broken

throwing away what I have, her

lays out towards the fall

that's the best thing

Forget to dry, just keep her warm

She draws a map, hoping others can interpret

Grabbing the escape, it tries to slip

the gills bark and the blood breaks

put your finger in and go

that is the only direction, it is tight

we swim about racing, I remember breathing.

Forget the slow twin booty

the gravel looms around her legs

blood, the white and the arm she has

she sneaks through and out

I sit on my back and see where we are

towards the breaking end of the night

As long as she paints her eyes through mine

I hold out that no one will find us here.

Talking thoughts along the edge of the bridge,

I sleep in a boat without a roof.

The sea down heavy dip,

sailing ships floating

under all the fog no one sees

Not without love sings his feet

while longingly turning stones

without thinking that what he might find

is too little to carry his cube, his curly

face into the surface of the arch

Kan ikke tas i mot

slenges på et åpent skjær

henges i luften

slås hardt

kroppen slites av

ribbein til side

det puster



etter adskillelsen spør hun

hva vil du ta på nå

han svarer sort

hun gir seg hen

inn og tilbake

øyet retter seg

Manifest

Jeg legger meg flat foran deg, reiser meg baklengs og løper alt jeg kan mot

skyggen av ordet. Det sprenges ikke. Jeg finner bare deg i det, det maskuline,

det sterke, det ropende istykkerslåtte glass. Jeg vil inn, være der hvor jeg aldri

trengs, men vet jeg forblir ved uvisshetens egg.

Glasset kutter meg langsetter og jeg rives senere ved en passende anledning.
Kjøttet revner, han spiser glupsk , det lukter krydder av frostrøyken
din. Jeg vil inn der, inn i de enorme tankene som holder mørke vann av
dyptgående, langsomme og synkende kuber av tomme rom. Noe lite dirrer i mot. En dus
stråle finner deg.

Det er fullstendig umulig å bli mer konkret. Ingen skjønner det de allerede
vet. Men våge å gå dit..

Finne rytmen som binder oss sammen, opp av havet
inn i fjell og la tåken sverme rundt våre føtter mens vi elsker våre barn høyere enn oss selv.
Pust deg inn, la det strømme en kanal av stille vann, ikke dø uten å ha pustet dypt ned
i ditt eget punkt.


The Abscense of you.

IMG_3526 6.jpg

The absence of you.

Everything happened so fast that night

We sneaked through the streets, laughed and hold each other close

The cars cut the curbs, you were scared

I laughed, we were high and sometimes looked down

on our expectations, on cobblestones and seeds.

Wild gaze, a hurricane to come

Body moved. Hair, eyes, mouth and clothes

You had never seen the deer, you said

the hoofs and horns. I tasted your words. 

I tasted the distance, the differences. 

I was waiting for the hurricane. 

Though there were only a few low and tender waves.

Slowly, they settled over all the dryness

Warm, friendly and loving. I wanted to stay

Still, the floor hit us so hard, darkness around us.

I looked for my sight, dragged my hands along the ground.

I felt the horns with the flesh of my thumb.

The deer jumped to the roof before the car hit,

windows, glass and wheels everywhere.

The sea struck, sand between nails and clothes that fluttered

I could not find your eyes, your craving for my touch.

He pulled me through

hurrying off, my legs did not meet the ground.

Blood flowed, sweat tore. I was angry and confused

but still, all I could see

was the silent warm absence of you.